Billedteppet

«Agnes Mann [kunstneren fra Tyskland] ønsket å gi kirken i Narvik et verk - et blikkfang - som alltid skulle minne kirkevandrerne om den 
          Salige dag som i håpet vi venter
          Da verden blir ett med Guds rike til sist
          ..................
          Og vi har vår frelse for evighet vunnet!

Inspirasjonen til billedteppet hentet kunstnerinnen i Johannes Åpenbaring - visjonen som St. Johannes hadde om vårt evige endelige mål: Det himmelske Jerusalem. 

Som det sentrale felt har kunstnerinnen valgt Lammet, plassert i en sirkel, evighetens symbol. Det hvite lammet mot mørkerød bakgrunn. Vi skal oppleve seieren på Golgata. 
          Men noe tempel så jeg ikke i byen, for der er templet 
          Gud Herren, Allherskeren og Lammet. (Åp 21, 22)

Sirkelen er satt inn i et kvadrat - symbolet på fullkommenheten, tallet fire er tegn på universet. De tolv perleportene gav hun plass utenfor kvadratet, hvor vi også skimter de gyldne gater og Paradisets elv i Den himmelske stad - utenfor det indre kvadrat og den indre sirkel: 
          En svær, høy mur var reist omkring den (byen) med
          tolv porter i. Ved portene stod tolv engler, og tolv navn
          stod skrevet der, navnene på Israels tolv stammer:
          mot øst tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre
          porter og mot vest tre porter. (Åp 21, 12)

Og retter vi blikket nederst på teppet, skimter vi de grunnvoller byen er grunnlagt på: 
          Og bymuren hviler på tolv grunnvoller, som hver bærer
          navnet på en av Lammets tolv apostler. (Åp 21, 14)

          Men de tolv porter var tolv perler, hver port dannet av en eneste perle. (Åp 21, 21)

Agnes Mann har fremhevet perleportene i teppet. Perlene er store, der de er plassert i de mørke portene. Vi vet at perlen har stor likhet med en tåre. Derfor symboliserer perlen lidelsen i vår jordiske tilværelse, som går forut for den himmelske salighet.
St. Johannes beretter i Åpenbaringsboken at han så alt som gjennom krystall - alt var gjennomsiktig. Han så gjennom livsgåten, og fikk se den virkelige virkelighet. 

[...]

Over det hele lar kunstnerinnen en gylden himmel hvelve seg, med fire skyer, formet som hjul. Universet og tiden. Og gjennom den fullkomne tid, evigheten, - senker seg Guds Hånd. [...] 
          Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris, - for å frelse verden fra undergang alle som tror på ham,
          og gi dem det evige liv til eie. (Joh 3, 16) »

Kilde: Magnus Pettersen, "Kristus Konge - kirken. 25 år", upublisert manuskript, s. 28-29.