Bønn for de avdøde

 

Herre, gi dem den evige hvile, 
og la det evige lys skinne for dem.
De hvile i fred. Amen.

«Kirken er større og mer levende enn vi tenker oss. Blant hennes medlemmer finnes levende og døde (enten de fremdeles går gjennom en prosess av renselse, eller allerede er i Guds herlighet), kjente og ukjente individer, store helgener og mer uanselige personer. Vi kan hjelpe hverandre også etter døden. Vi kan påkalle vår vernehelgen eller favoritthelgen, men også våre avdøde slektninger og venner som vi tror allerede er hos Gud. Tilsvarende kan vi med våre forbønner komme våre kjære, som er døde og går gjennom renselsen, til hjelp. [...] »
Youcat. Ungdomskatekisme for Den katolske kirke, 146. St. Olav forlag, Oslo 2013, s. 91.

«Skjærsilden eller purgatoriet omtales ofte som et sted, men er i virkeligheten en tilstand. [...]
Da Peter hadde forrådt Jesus, snudde Herren seg og så på ham: "Og Peter gikk ut og gråt bittert" - en følelse som ligner det å være i skjærsilden. En slik skjærsild venter trolig de fleste av oss ved dødsøyeblikket: Herren ser på oss full av kjærlighet - og vi erfarer en brennende skam og smertefull anger over våre onde eller ganske enkelt ukjærlige handlinger. Først etter denne rensende smerte kan vi møte hans kjærlighetsfulle blikk i ubekymret, himmelsk glede.
[...] Vi kan gjøre noe for de troende som er døde og er i skjærsilden. Vår kjærlighet strekker seg inn i livet etter døden. Gjennom vår faste, bønn og gode gjerninger, og særlig gjennom feiringen av den hellige Eukaristien, kan vi be om nåde for den døde.»
Youcat. Ungdomskatekisme for Den katolske kirke, 159-160. St. Olav forlag, Oslo 2013, s. 96-97.

+++    +++    +++

Hjelp oss, Gud, å sette vår lit til deg, ikke bare for oss selv, men også for våre kjære, som nå er døde. Du hadde makt til å reise vår Herre Jesus Kristus opp av graven. Derfor er vi trygge på at du vil gi evig liv til alle som tror på ham. Herre, din kjærlighet favner alle dine barn, både i denne verden og i den kommende. Gjør oss så inderlig til ett med deg at vi i deg blir forenet med våre kjære, både i dette liv og i det liv som venter oss. Din godhet og medlidenhet, Herre, er uten grenser. Du lot din Sønn dø for all verdens synd. Vi gleder oss over din kjærlighet til alt du har skapt, og overgir alle mennesker, både de levende og de døde, til din barmhjertighet. Amen.    (fra: Bønnebok for den katolske kirke, St. Olav forlag, 1990, s. 473)

+++   +++   +++

Åndenes og alt kjøds Gud, du har tråkket døden ned, tilintetgjort djevelen og gitt din verden livet. Gi du selv, å Herre, din avdøde tjener (navn)'s sjel hvile på et sted hvor det ikke finnes noen lidelse, noen smerte og sukk. Gode og nådige Gud, tilgi all skyld som han/hun har pådratt seg i ord, gjerninger eller tanker. For det finnes ikke noen mennesker som lever og ikke synder. Du alene er uten synd, og din rettferdighet er rettferdighet for alltid, ditt ord er sannhet.  (bysantinsk tradisjon)   
(fra: Kompendium til Den Katolske Kirkes Katekisme, St. Olav forlag, Oslo 2007, s.194-195) 

+++   +++   +++

Bønn for dem som sørger

Du håpets og trøstens Gud, vi overgir dem som sørger over tapet av sine kjære til din omsorg. Skjenk dem den fred som overgår all forstand, og la dem få kjenne at hverken liv eller død kan skille dem fra din kjærlighet. Allmektige Gud, livets Herre og dødens overmann, vi lovpriser deg for det sikre pant på evig liv som du har gitt oss i vår Herres, Jesu Kristi oppstandelse. Vi ber deg at alle som sørger over tapet av sine kjære, må få del i hans seier og kjenne hans fred. 
(fra: Bønnebok for den katolske kirke, St. Olav forlag, 1990, s. 473)

+++   +++   +++